fbpx

SLIK LYKKES DU MED JEGERPRØVEN

Rune Kragebøl har holdt jegerprøvekurs i over 20 år. Her gir han sine beste tips til hvordan du lykkes i å bestå jegerprøven.

Alexander Schindler parterer en elg.
Om du følger godt med på jegerprøvekurset og består eksamen har du mange gode naturopplevelser foran deg. Her er undertegnede med kamerat på elgjakt. Foto: Privat

Bestått jegerprøve er inngangsbilletten til mange flotte opplevelser. Men mange bommer på artskunnskap og lovverk.

Rune Kragebøl fra jaktfeber.no har holdt jegerprøvekurs i over 20 år. Her er hans beste råd for å lykkes med jegerprøven.

– For det første, er det feil fokus å bare tenke på eksamen. De som klarer seg aller best, er de som tar jegerprøvekurset med en innstilling om å lære mest mulig. Da kommer eksamen helt av seg selv, sier Kragebøl til JEGER.

Å kunne lovverket gir trygghet

Han jobber særlig med å motivere sine elever til å synes at lovverk er spennende å lære og beherske.

– Reglene rundt skadeskyting og ettersøk er et glimrende eksempel. Istedenfor å bare hanskes med den ubehagelige situasjonen det er å skadeskyte et dyr, vil det gi ro om man kjenner seg trygg på alle regler og prosedyrer som skal følges i en slik situasjon, sier han.

I tilfelle du er i tvil, så finner du reglene i slutten av artikkelen.

I følge Kragebøl er det lurt å følge ekstra med på alt under jegerprøvekurset som er påbudt, alt som er forbudt og alt som har med sikkerhet å og hensyn til viltet å gjøre.

Se etter viltets særtegn

Han anbefaler å studere viltet nøye, og lete etter særtrekk hos de enkelte artene som hjelper deg å skille dem fra hverandre. Her er hans tre stalltips:

Stokkand kontra ærfugl: Stokkand har blått vingespeil og hannkjønn stokkand har grønt hode deler av sesongen. Ærfugl har ingen av disse to kjennetegnene.

Grågås kontra kortnebbgås: Grågås har større og mer oransje/gulfarget nebb. Kortnebbgås har kortere og mørkere nebb og rosa føtter.

Fjellrype kontra lirype: Fjellrypa er gråspraglete og lirypa er brunspraglete. I hvit vinterdrakt kan man skille ut fjellrypesteggen som har svart stripe fra nebbrota og over øyet (tenk B-gjengen i Donald Duck).

– Jeg kommer med mange tips under kurset, men det er viktig at elevene leter etter kjennetegn på egen hånd og spør seg selv «Hva kan gjøre at jeg husker denne arten best».

På jegerprøveeksamen handler omtrent 13 spørsmål om artskunnskap og omtrent 15 spørsmål om lover/ regelverk.

– Det er jo allerede over halvparten av spørsmålene på eksamen. Har du kontroll på dette, er du på god vei til å bestå jegerprøveeksamen, sier han.

Ingen dumme spørsmål

Kragebøl anbefaler å tenke gjennom egen motivasjon for å ta jegerprøvekurset.

Pensum er laget slik at eleven skal kunne bedømme om arten er jaktbar, og om viltet er riktig i forhold til jaktkortet. Etter eksamen anbefaler Kragebøl at elevene bruker god tid i naturen til å bli kjent med viltartene.

– Jegerprøvekurset gir deg en viss grunnkunnskap du må ha før du kan gå på jakt. Når du er ute i naturen etter jegerprøveeksamen, kan du begynne å koble kunnskap til erfaring. Jakta er så mye mer enn det øyeblikket du drar i avtrekkeren. Jeg ønsker at elevene mine skal bli jegere som også er nysgjerrige på viltet og naturen. Det gjør at de suger inn mer av pensum, sier han.

Og den som er nysgjerrig, stiller som kjent spørsmål.

– Noen tenker at mange spørsmål er dumme. Jeg ser det derimot slik at de som tør å stille de «dumme» spørsmålene, hjelper seg selv og andre. Ikke vær redd for å spørre! Tenk heller at du er ansvarlig for din egen læring, oppfordrer han.

Slik lykkes du

Kragebøl har fem punkter han deler med JEGER for å lykkes på jegerprøveeksamen:

1: Skum gjennom jegereksamen med en gang den blir utlevert. Da vil du muligens oppleve at eksamensoppgaven ser overkommelig ut og roe deg ned. Men om du tror at du er typen som kan oppleve dette som overveldende, hopper du over dette punktet.

2: Les spørsmål og svaralternativene ekstra nøye. Etter hver eneste eksamen viser det seg at noen elever er så stressa og leser så fort at de ikke får med seg alle detaljer. Les rolig, så du vet hva du blir spurt om og hva svaralternativene er.

Første tanken er ofte det som er riktig. Det lønner seg å stole på den.

3: Ikke dvel for lenge ved et spørsmål som er vanskelig. Hopp heller over og gå tilbake til spørsmålet senere. Når du kommer tilbake, er gjerne stressnivået lavere. Det hender også at senere spørsmål kan gi deg en pekepinn på hva som er riktig svaralternativ.

4: Elimineringsmetoden: Fjern de alternativene du er helt sikker på er feil. Selv om du ikke vet svaret, hjelper det om du vet at svaralternativ a og c er feil. Da må b være riktig.

5: Spør, spør og spør. Det sureste tallet du kan få på jegerprøveeksamen er 39. De som scorer høyest på eksamen, er de som tør å stille spørsmål til eksamenshjelpen.

Du har rett til å få situasjonsbilder forklart. Om du f.eks. tror det er tegnet inn kampesteiner på et bilde (noe som kan medføre rikosjettfare), kan det hjelpe hvis eksaminator forklarer at det bare er en jordhaug.

Du har også krav på å få spørsmål og svaralternativ omformulert. I tillegg kan du få artsbilder forklart om du for eksempel er usikker på fargene du ser. Om du har lese- og skrivevansker har du krav på å få spørsmål og svaralternativ lest opp.

Reglene for ettersøk du må kunne er i korte trekk slik:

  • Alle som jakter elg, hjort eller rådyr må ha tilgang på godkjent ettersøkshund innen rimelig tid etter påskyting av dyr. Kravet er innen fire timer.
  • Skytter skal melde fra til jaktleder straks et dyr er påskutt. All annen jakt i laget stanses mens ettersøket pågår. Eventuelle andre jegere og jaktlag i samme vald bør også varsles så raskt som mulig.
  • Dersom ettersøket går over i et annet vald, må grunneier og kommunen varsles snarest mulig.
  • Om ettersøket lykkes første dag og dyret blir funnet på eget vald, trenger man ikke varsle.
  • Skytter skal ikke tråkke rundt i skuddplassen, men heller merke seg detaljer om skuddplassen på litt avstand. Dette for å ikke ødelegge for ettersøksekvipasjen.
  • Skytter kan følge ved siden av sporet i maksimalt 50 til 100 meter, for så å vente på ettersøksekvipasje om dyret ikke er funnet.
  • Ettersøket kan vanligvis starte tidligst én time etter påskyting. Dette for at dyret ikke skal stresses opp unødvendig, og helst legge seg i sårleie så nær skuddplassen som mulig.
  • Unntakene er ved treff i kjeve og bein, om dyret er reinsdyr i flokk eller at mørket nærmer seg. Da kan dyret komme for langt avgårde. Her lønner det seg å starte ettersøket så raskt som mulig.
  • Ved resultatløst ettersøk første dag, skal jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet varsles.
  • Ettersøkes skal pågå så lenge kommunen mener det er mulig å finne og avlive viltet.

Lykke til med jegerprøven og eksamen!

Privacy Preference Center